Øystein Hannevik

Og idag snakker vi skikkelig uflaks, men heldigvis ikke på mine egne vegne. I går hadde Kristin geburtsdag, 21 år. Dagen ble godt feiret med kino, middag, gaver og kake på slutten av det hele. På vei hjem i fra byen får vi den glimrende idéen å skulle ta Bybanen for første gang. Det var fint vær, og god stemning.

Billett må man ha...

Vi kjøpte billetter etter litt om og men, fordi vi ikke helt skjønte billettsystemets måte å regne ut rabatter på. Var man to stykker som skulle reise sammen, fikk man ikke rabatt, men kjøpt billett hver for seg ble en femmer billigere så vi kjøpte hver vår billett. Selv om vi er ett. Nydelige vogner med kunst i taket.

Klar til avgang om et minutt

Se så fornøyde passasjerer

Så spent var jeg på å ta Bybanen for første gang

Skikkelig spent var jeg. Nå skulle jeg være positiv til Bybanen for første gang i hele mitt liv. Et glimt av lys i tunnelen for at dette prosjektet kan gjøre noe bra for byen vår til slutt allikevel. Banen begynner å trille og gå. Turistene drar opp stemningen. Og så begynner det å bli flaut. Kjære Skyss, må man skille seg ut fra resten av verden? Kan man ikke være A4 og fornøyd med det? Neida, her skulle spille norske jingles før stoppene ble annonsert. Griegs a-moll tema, Nystemten, Millom bakkar og berg. Skikkelig usmakelig, syntes nå jeg i alle fall. Jaja, fikk leve med det. Det går sikkert an å bli vant med det meste. Passerer HiB, og alt går egentlig knirkefritt til vi stanser på stoppet før Danmarksplass, populært kalt Florida. Der får vi beskjed om at de har fått beskjed om å stanse her på  ubestemt tid, av uvisst grunn. Så der satt vi. Og ventet. Og ventet. Og ventet. Så viser det seg etter en 15 minutters tid, at det er en vogn som har fått motortrøbbel og blokkerer sporet. Turistene skjønner jo ingenting, så de blir sittende. Vi skjønner alt, og blir sittende allikvel. Så får vi endelig beskjed om at vi kan få kjøre til Danmarksplass, og forhåpentligvis videre derifra. Det fikk vi. Meg, Kristin og sjåføren. Når vi kom til Wergeland, fikk vi sett vognen som blokkerte sporet.

Der står den og streiker midt i sporet

Vi kommer oss til endelig til Nesttun, og tar turen tilbake på samme billett som et plaster på såret til oss selv. Kun et lite stopp på noen minutter på vei til byen igjen for å komme inn i rute. Når vi kom oss til Bystasjonen hadde vi brukt en time og tre kvarter frem og tilbake.

Så det var mitt første møte med bybanen. Ikke særlig godt, men jeg ønsker Skyss lykke til. Et lite klapp på skulderen til sjåføren som måtte stotre den tekniske feilen på engelsk over anlegget i banen fordi han trodde at det satt flere utlendinger igjen i vognen, bør også være på sin plass.