Det her er å gå for langt…

Jeg kan godt være tolerant, men foreldre som setter barna sine til å gjøre sånne ting ryker strikken min. Jeg gråter på innsiden for disse barna. Musikkfilmen vises på en islamsk satelittkanal for barn kalt “Birds of Paradise” og har tittelen “Når vi dør som matyrer”.

http://www.vl.no/verden/article60188.zrm

Jeg er ikke sinna….

Bare veldig, veldig skuffa. Det som egentlig skulle være en gledens dag i heimen. Det er forsåvidt en gledens dag. Vi har fått byttet alle gavene som vi måtte bytte (bortsett fra fire småting som vi kanskje må ha med til Kvinesdal i sommer), så nå begynner det å bli plass i stuen vår igjen til å gå på gulvet. Etter en lang dag i byen reiste vi opp på Elkjøp i Fana og kjøpte meg en ny bærbar. Det var sårt trengt ettersom den 4 år gamle aceren min etterhvert tok kvelden. Elkjøp Fana ansatte er bare kremen av service. Men den nye pcen min viser seg å ha masse forhåndsinnstallerte macwannabefunksjoner. Ville jeg hatt de hadde jeg kjøpt meg en mac. Det som egentlig er poenget med posten er at jeg er mest skuffet over er meg selv, som brukte tid på dette her….

En dag i smerte

Det er ikke ofte jeg syter og klager, men nå skal jeg syte og klage. Så jeg skal prøve å syte i fra meg så godt jeg kan.

Dette var 4. gang jeg har vært hos tannlegen de siste 3 mnd, grunnet noen visdomstenner som måtte ut. De to første gikk på 10 minutter. Men i dag skulle den værste ut. Øystein, som er tannlegen, er en fantastisk tannlege som gjør en veldig god jobb, men jeg må innrømme at etter 2,5 timer i tannlegestolen med bøying og tøying var det et snev av hat som skjøt inn. Det var bedøvelse, bedøvelse, skjæring, borring, tang, borring, tang, tang, borring, bedøvelse, skjæring, tang, borring, tang, bedøvelse og til slutt litt sying som skjedde akkurat i det bedøvelsen hadde gått ut så jeg kjente når han presset nålen gjennom tannkjøttet. Så da var det litt til bedøvelse. Jeg hadde så vondt og var så fortvilet at jeg ikke visste forskjell på opp og ned. På det meste stod det tre personer rundt meg og så ned i blodkaoset i munnen min. At han ikke fikk ut hele tannen gjorde det ikke særlig bedre. Heldigvis fikk han nok ut til at jeg mest sannsynlig slipper å operere. Det var en tricky tann, så jeg klager ikke på skillsene til tannlegen, men jeg var helt kjørt når han var ferdig. Det var som å ha spurtet 3000 meteren.

Nå er det paralgin forte og antibiotika som gjelder for å la det store hullet i munnen min gro sånn passe. I tillegg savner jeg litt hud akkurat i munnviken etter all dragingen i kinnet.

2 1/2 time av mitt liv ble tilbrakt i denne stolen i dag

Visdomstannen som vokste vanrett

Sånn ser en temmelig sliten pasient ut som mangler litt hud på sin høyre side

Arkiv