Skrevet av Øystein, lørdag 7. august 2010, 10:30
Og idag snakker vi skikkelig uflaks, men heldigvis ikke på mine egne vegne. I går hadde Kristin geburtsdag, 21 år. Dagen ble godt feiret med kino, middag, gaver og kake på slutten av det hele. På vei hjem i fra byen får vi den glimrende idéen å skulle ta Bybanen for første gang. Det var fint vær, og god stemning.
 Billett må man ha... Vi kjøpte billetter etter litt om og men, fordi vi ikke helt skjønte billettsystemets måte å regne ut rabatter på. Var man to stykker som skulle reise sammen, fikk man ikke rabatt, men kjøpt billett hver for seg ble en femmer billigere så vi kjøpte hver vår billett. Selv om vi er ett. Nydelige vogner med kunst i taket.
 Klar til avgang om et minutt  Se så fornøyde passasjerer  Så spent var jeg på å ta Bybanen for første gang Skikkelig spent var jeg. Nå skulle jeg være positiv til Bybanen for første gang i hele mitt liv. Et glimt av lys i tunnelen for at dette prosjektet kan gjøre noe bra for byen vår til slutt allikevel. Banen begynner å trille og gå. Turistene drar opp stemningen. Og så begynner det å bli flaut. Kjære Skyss, må man skille seg ut fra resten av verden? Kan man ikke være A4 og fornøyd med det? Neida, her skulle spille norske jingles før stoppene ble annonsert. Griegs a-moll tema, Nystemten, Millom bakkar og berg. Skikkelig usmakelig, syntes nå jeg i alle fall. Jaja, fikk leve med det. Det går sikkert an å bli vant med det meste. Passerer HiB, og alt går egentlig knirkefritt til vi stanser på stoppet før Danmarksplass, populært kalt Florida. Der får vi beskjed om at de har fått beskjed om å stanse her på ubestemt tid, av uvisst grunn. Så der satt vi. Og ventet. Og ventet. Og ventet. Så viser det seg etter en 15 minutters tid, at det er en vogn som har fått motortrøbbel og blokkerer sporet. Turistene skjønner jo ingenting, så de blir sittende. Vi skjønner alt, og blir sittende allikvel. Så får vi endelig beskjed om at vi kan få kjøre til Danmarksplass, og forhåpentligvis videre derifra. Det fikk vi. Meg, Kristin og sjåføren. Når vi kom til Wergeland, fikk vi sett vognen som blokkerte sporet.
 Der står den og streiker midt i sporet Vi kommer oss til endelig til Nesttun, og tar turen tilbake på samme billett som et plaster på såret til oss selv. Kun et lite stopp på noen minutter på vei til byen igjen for å komme inn i rute. Når vi kom oss til Bystasjonen hadde vi brukt en time og tre kvarter frem og tilbake.
Så det var mitt første møte med bybanen. Ikke særlig godt, men jeg ønsker Skyss lykke til. Et lite klapp på skulderen til sjåføren som måtte stotre den tekniske feilen på engelsk over anlegget i banen fordi han trodde at det satt flere utlendinger igjen i vognen, bør også være på sin plass.
Skrevet av Øystein, tirsdag 16. juni 2009, 15:00
Så var det avgjort. Internet Explorer er ubrukelig. Internet Explorer fungerer kun til Googlekalenderen.
Skrevet av Øystein, tirsdag 9. juni 2009, 20:45
Nå er jeg sånn i grenseland mellom å ha konstante smerter i kjeven til bare å ha litt jevnt vondt, men i morgen skal jeg på kontroll hos tannlegen, og jeg håper han tar ut stingene. Kanskje det er de som klør og gjør det ubehaglig bakider nå.
Konserten på Impuls-senteret var jo en interessant opplevelse. Bruce tok nok fra oss en del publikum. Var vel ca. 12 stykker og hørte på, men vi ga de en knakende god konsertopplevelse uansett. Like a pro.
Skrevet av Øystein, torsdag 4. juni 2009, 17:45
Dette blir to ting på en gang. Både syting og en gladsak. Jeg har fremdeles vondt når jeg skal tygge og svelge, men der har jeg forsåvidt god trening fra tidligere i år, og så snakker jeg ikke ordentlig enda, MEN jeg kan åpne munnen min lengre opp nå, og så har jeg sluttet å blø. Etter 30 timer. Endelig. Og om 144 timer kommer Kristin hjem, så det er alltid noe positivt å finne hvis man leter godt nok.
Skrevet av Øystein, torsdag 4. juni 2009, 12:27
Du og du! Våkner opp i 12-tiden, med vondt i kinnet og kjeven. Snakker slurvete. Litt lammet. Ja, jeg til og med blør litt fremdeles. Og det er 24 timer siden jeg var ferdig hos tannlegen. Lurer på om kroppen har den funksjonen at den fyller på med mer blod enn den mister? Munnviken var helt tørr og sprukken, og ser helt mishandlet ut. Og mens jeg ligger her på sofaen med min heller så miserable munn, ligger Kristin kanskje nå på en strand og deiger seg.
Første timen i går hos tannlegen føltes litt som å være på stranden. God stemning, biter av tannen kom ut hele tiden. Fra 60 minutter og utover sa det plutselig bare stopp og ble bare mindre og mindre kjekt.
Skrevet av Øystein, onsdag 3. juni 2009, 23:58
Det er ikke ofte jeg syter og klager, men nå skal jeg syte og klage. Så jeg skal prøve å syte i fra meg så godt jeg kan.
Dette var 4. gang jeg har vært hos tannlegen de siste 3 mnd, grunnet noen visdomstenner som måtte ut. De to første gikk på 10 minutter. Men i dag skulle den værste ut. Øystein, som er tannlegen, er en fantastisk tannlege som gjør en veldig god jobb, men jeg må innrømme at etter 2,5 timer i tannlegestolen med bøying og tøying var det et snev av hat som skjøt inn. Det var bedøvelse, bedøvelse, skjæring, borring, tang, borring, tang, tang, borring, bedøvelse, skjæring, tang, borring, tang, bedøvelse og til slutt litt sying som skjedde akkurat i det bedøvelsen hadde gått ut så jeg kjente når han presset nålen gjennom tannkjøttet. Så da var det litt til bedøvelse. Jeg hadde så vondt og var så fortvilet at jeg ikke visste forskjell på opp og ned. På det meste stod det tre personer rundt meg og så ned i blodkaoset i munnen min. At han ikke fikk ut hele tannen gjorde det ikke særlig bedre. Heldigvis fikk han nok ut til at jeg mest sannsynlig slipper å operere. Det var en tricky tann, så jeg klager ikke på skillsene til tannlegen, men jeg var helt kjørt når han var ferdig. Det var som å ha spurtet 3000 meteren.
Nå er det paralgin forte og antibiotika som gjelder for å la det store hullet i munnen min gro sånn passe. I tillegg savner jeg litt hud akkurat i munnviken etter all dragingen i kinnet.
 2 1/2 time av mitt liv ble tilbrakt i denne stolen i dag .jpg "Visdomstann") Visdomstannen som vokste vanrett .jpg) Sånn ser en temmelig sliten pasient ut som mangler litt hud på sin høyre side
Skrevet av Øystein, mandag 17. april 2006, 19:39
På tirsdag 11.04 i 2006 hadde jeg en opplevelse på kino som jeg aldri har vært borti før noengang i hele mitt liv før. Da skjønte jeg også hvorfor jeg går på kino bare hvert skuddår, og heller kjøper filmer og ser dem hjemme. Audun hadde sin faste tur til Bergen i påsketider for å reise på leir med YA. For å fylle tiden vår fra han kom til han skulle på leir skulle vi på kino. Istid 2, med norske stemmer fordi Dagfinn Lyngbø er så bra. Så tenkte vi, dette er jo en stort sett barnefilm, men med forestillinger klokken 21 og 23. Så da fant vi ut at 23 ble litt for seint, men 21 var bra. Da kunne jo vi unngå alle barna. Trodde vi. Men neida. Hvem er det som kommer og setter seg ved siden av meg. En jente på 10 år med en yngre bror, mamma og pappa. HELE filmen skulle datteren på 10 gjenfortelle hva som skjedde. For hun hadde sett filmen før. Jeg bet leppen blå og bokstavelig talt bet det i meg. Men det var like før jeg kom med et lite utbrudd. Mest rettet til en av foreldrene. Hvem er det som går på kino med barna sine på rundt 7 og 10 på kino klokken ni om kvelden? Helt utrolig. «Mamma se nå smelter isen!» «Mamma dette er gøy når fiskene kommer!» «Mamma se nå smelter isen!» «Mamma se nå smelter isen.» Sikkert ti ganger skulle hun fortelle mammaen sin at isen smeltet. Takke meg til DVD. Da kan du sile vekk de folkene med popcorn, godteposer, brus og is, og som må fortelle handlingen i filmen samtidig som man ser at det skjer. Vi betalte 165 kroner for å se den på kino. Det hadde kostet oss det samme å kjøpe den på DVD. Så her sitter jeg igjen som bitterheten selv, som må belage seg på å kjøpe den på DVD i tillegg til å se den på kino. Det skjer ikke igjen.
Les hele innlegget Kino, en uting
|
|
Kommentarer